Nye Moskee i Kristiansand

Representant Vidar Kleppe fra Demokratene hevder at en Moske ikke passer i et boligområde, fordi "Moske er bruhoder for kriminalitet og menneskefiendtlige holdninger"(sitat ). Dette er ren rasisme. Det går ikke an å stigmatisere en hel gruppe slik.

Dersom et trossamfunn plassert midt i et boligområde skaper trafikkaos, hva da med:

- Frikirken i byen? (boligblokker vegg-i-vegg)
- Salem på Lund (30 meter fra boliger)
- Filadelfia i byen (vegg i vegg med leiligheter)
- Samfundet (midt i et boligkompleks i byen)
- Rikets sal (midt i byen mellom leigheter og butikker)
- Katolsk kirke( rett ved leiligheter i Kongensgt.)

Et nei i dag til moske i et boligområde vil si et fremtidig nei til alle kirkesamfunn i boligområder.. Ønsker vi det? Er det ikke bedre å ha trossamfunnene der vi bor, lett tilgjengelig, så ser vi hvem som kommer og går, vi har mulighet for å se det på nært hold og få en kjennskap til det.

Det er ikke lurt å gjemme bort trosamfunnene, de er del av vår hverdag og våre liv på en positiv måte. En fjerning og "bortgjemming" av trosamfunnene fremmedgjør dem og vil kun føre til spekulasjoner, rykter og antakelser.

Lokalet som muslimene har hatt til nå har de hatt i 19 år. Det er en liten fuktig kjeller som ligger midt i byen. Vi har kun møtt positive holdninger og blitt ønsket velkommen av dem som bor rundt moskeen.

Tilveksten av muslimer i Kristiansand har økt behovet for et nytt gudshus. Vi må være en aktiv moské for å kunne integrere ungdommer i det norske samfunne på en bedre måte. Det gjelder både dem som er født her og dem som har kommet som innvandrere.

Moskee i Posebyen, Kristiansand

Alle mennesker i demokratiet Norge har rett til like muligheter for å praktisere sin religion. Det finnes ca 3000 muslimer i Kristiansand – de har i dag et kjellerlokale som kan romme maks 50 personer. Mye av den religiøse praksis utøves privat og spredt rundt forbi og det er liten oversikt over hva som forkynnes og undervises. Dette mener muslimene er uønskelig og de vil ha en mer sentral oversikt og kontroll med hva som praktiseres. I tillegg vil de ha mulighet til å kunne samles i fellesskap ved høytider og ellers i året.
Muslimene i Kristiansand har kjøpt et bedre lokal der de kan holde på med forskjellige aktiviteter for å fremme integrering og bedre forståelse minoritetene seg imellom og i forhold til majoriteten. Dette ønsker de å få til ved å:
• arrangere ungdomssamlinger
• sørge for kulturutveksling
• samarbeide med andre organisasjoner
• skape dialog mellom religioner
• drive kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom

Vi som politikere har som oppgave å behandle våre innbyggere likt for loven. Vi må sette fordommer og frykt til side og ikke la oss styre av propaganda og uvitenhet.

Skolestrukturen i Kristiansand

Jeg forstår veldig de involverts bekymring omkring skolenedleggelse.

Jeg er klar over at mange opplever det som trygt i et lite miljø der alle kjenner alle. Mange vil sikkert si at elevene får bedre oppfølging og tilbud ved små skoler.

Dette gjelder ikke alltid.

En skole med stort elevtall og store klasser gir mange positive ringvirkninger. Elever og foresatte får større nettverk. Elevene får mulighet til å utvide vennekretsen. De lærer mer om andre mennesker og får mer sosial input. Faglig sett vil det være et større spillerom i klasserommet og skolen generelt.

Den arenaen elevene møter på skolen er mer representativ i forhold til samfunnet ellers. Elever som trenger tilpasset opplæring vil få et bedre tilbud siden det er lettere å organisere med flere.

Jeg mener at større skoler gir barna bedre mulighet både faglig og sosialt.

Ved å legge ned små skolene fratar vi ikke barna noe, vi gir de en bedre mulighet.

Faisal Aligas
Oppvekststyret

Demonstrasjonen på Eidsvollsplass

Jeg har full forståelse for situasjonen i Palestina og det er sørgelig at det skjer. Hele konflikten er tragisk og enda mer tragisk er det at verdenssamfunnet ikke setter en stopp for dette.

Det som slår meg etter å ha sett demonstrasjonen i Oslo torsdag ettermiddag, er: på hvilken måte vi kan formidle et budskap uten dramatiske hendelser? På hvilken måte kan vi vise avsky uten vold?

Uansett nasjonalitet så finnes det INGEN unnskyldninger for den type oppførsel som ble vist av Palestina-tilhengerne på Eidsvollsplass. Det må være mulig å gjennomføre en demonstrasjon rettet mot noen du ikke støtter uten at det tys til vold.

Vi lever i et land hvor ytringsfrihet i høyeste grad er respektert. Vi minoritetene må også respektere det samme så lenge vi er i dette landet. Det er viktig å gå i fredelige demonstrasjoner eller sympati - fakkeltog uten å kaste stein eller risikere å få en i hodet. Etter å ha "flyktet" til fredelige Norge, begynner noen av oss straks å kaste stein, knuse ruter, angripe politiet og journalistene i stedet for å demonstrere fredelig. Det er neppe noen sympati i å vise støtte til Palestina ved å brenne flagg, kaste flasker og fyrverkeri osv.
Jeg støtter fullt ut andres rett til å ytre seg mot eller for en sak. Jeg forstår godt sinnet rettet mot Siv Jensen og venner av Israel. Jeg synes det er respektløst og trist at mens noen dør i en krig står andre og forsvarer den. Men vi har alle forskjellige syn og meninger. Uten rett til å uttrykke den forsvinner mye av vår frihet.

I Norge blir vi hørt, sett og respektert hvis vi markerer oss fredelig, rolig og seriøst. Det kan også brukes flere kanaler som f.eks media, organisasjoner, venner og nærsamfunnet. Det kan føles passivt og feigt for mange men det viser seg å være det mest effektive. Jeg tror det er en kulturell forståelse det tar tid å lære å bli kjent med for oss som kommer fra andre land. Mange av oss vet dette veldig godt, men vi må aldri slutte å minne oss selv på det.

Faisal Aligas
Leder, Forum Afrika

Piratene i Somalia er miljøbevisste opprørere

Somalia er en stat i ruin og sitter fast i en av verdens mest brutale væpnede konflikter. 20 lange år med et stadig større blodbad og stadig større ødeleggelser har påført det somaliske folk enorme lidelser. Situasjonen i Somalia er svært vanskelig. Befolkningen har i mange mange år lidd under væpnede konflikter og vanskelige humanitære forhold.

Det er økende internasjonal frustrasjon med situasjonen rundt Somalias kyst.

Det var kanskje nettopp mangelen på en sentral regjering som umuliggjorde overvåking av landets lange kystlinje. Etter tsunamien i 2004 som også nådde deler av Somalias kyst, skylte de store bølgene over landet og brakte med seg giftavfall tidligere dumpet i vannet av ukjente fartøyer. Denne alvorlige miljøkriminaliteten har blitt linket til forekomst av kreft og ukjente sykdommer i byene ved Somalias kyst.

Piratene hevdet i utgangspunktet å ha miljøvennlige motiver bak gisseldramaene. Ifølge kilder fra Somalia var angrepene en protest mot all den ulovlige dumpingen av giftige stoffer som har foregått utenfor kysten av Somalia. Disse miljøødeleggelsene skal skip fra Europa og Asia stå bak, og det har til og med blitt dumpet radioaktivt avfall. Piratene krevde at dumping av miljøfarlig avfall skulle bli stoppet og at løsepengene skulle brukes på rensing av havet. I tillegg protesterte piratene også mot at det ble drevet ulovlig fiske fra utenlandske båter, noe som truer de lokale fiskernes livsgrunnlag. Derfor organiserte piratene seg for å beskytte somaliske farvann. Siden ingen i verdenssamfunnet hører på Somalia fordi ingen kan tale landets sak, har vanlige folk tatt loven i egne hender over lengre tid nå. Desperate forsøk på å bli sett og hørt er dessverre blitt vanlig.

Etter at løsepenger er blitt utbetalt i store summer over lengre tid, har disse kriminelle sett sin mulighet til å tjene seg rike på andres bekostning. Det er forkastelig og respektløst overfor rederiene og de som jobber på båtene. Pengene som piratene får blir ikke brukt til det som var hensikten i utgangspunktet. Ingenting blir brukt til miljøtiltak.

Jeg er ingen talsmann for disse kriminelle og er heller ingen tilhenger av denne måten å få oppmerksomhet på. Men jeg føler med de som bor i Somalia nå, og jeg forstår at situasjonen får frem det verste i folk. Det vil hjelpe hvis verden får øynene opp for hva som skjer i landet mitt. Somalia er et glemt konfliktområde. Folk lider under anarkiets konsekvenser. I nyere tid har det aldri skjedd at et land har levd uten regjering i over 20 år og at ingen ønsker å involvere seg i fredsmekling. Det blir sagt at Somalia er et av de farligste samfunn å leve i og derfor trekker alle seg ut. Men hva med de som bor der?

Planen om å sette inn spesialstyrker mot piratene hjelper lite. Først må problemene på land løses – piratvirksomheten er bare en av mange konsekvenser av det statsløse samfunnet. For å løse en konflikt må man prøve å finne årsakene, ikke begynne med konsekvensene.

Den beste og eneste varige løsningen ville være å få en fungerende somalisk stat på bena. Det er også viktig at verden med vesten i spissen er på banen og tar Somalias problem på alvor og at de seriøst vil støtte den svake overgangsregjeringen for å styrke soldatene og få orden på plass.


Faisal Aligas
Isha Development Committee

Karakter i skolen

I det norske skolesystemet opplever jeg at det er en sterk tradisjon med å unngå karaktervurdering av elever på barne- og mellomtrinnet. Dette begrunnes ofte med av lærere og foreldre at det er lettere for barn å forholde seg til en skriftlig vurdering enn et tall eller en bokstav. I tillegg mener mange at karakterer er med på å skape tapere og unødvendige bekymringer og konkurranse i en så lav alder.

Som en som betrakter samfunnet utenfra, ser jeg at denne oppfatningen er i tråd med hvordan samfunnet ellers fungerer. Janteloven står sterkt, og det er vanskelig å være flink - særlig hvis man vil og prøver. Enhetstanken, eller ideen om at alle skal få like muligheter står sterkt i skolesystemet som ellers i samfunnet.

Like muligheter og rettigheter for alle er grunnleggende for menneskers utvikling. Men det er viktig å erkjenne at vi også er ulike som mennesker. Selv om man er ulike må man være likeverdige.

Det viser seg at det ikke går spesielt bra med elever i grunnskolen. Det kan være mange grunner til det men vi som voksne må ta dette alvorlig.

Skolene er flinke til å ta være på elever som sliter, men det er like viktig å se de skoleflinke også. Det må være rom for utvikling og motivasjon.

Jeg har selv vokst opp med et skolesystem som hadde karakterer fra første klasse da vi var 6 år. Gjennom konferanser og foreldremøter fikk vi kontinuerlig tilbakemelding på hva som krevdes for en viss karakter. På den måten ble det lett å sette inn ekstra krefter og hjelp hvor det var størst behov. Både på skolen og hjemme. Som elev var det en stor motivasjon. De skolesterke klarte å motivere seg selv ved hjelp av karakterene og læreren kunne bruke tid på de som trengte ekstra hjelp.

Karakterer kan være en positiv faktor for elevenes arbeidsinnsats med skolearbeidet som forsterker en indre motivasjon og stimulerer innsatsen med å nå høyere mål.

Karakterer gir også elever erfaring og de oppmuntres til å sette pris på hva de har gjort og hvordan det er å jobbe hardt og få karakter i forhold til innsatsen. Når det ikke alltid går godt, lærer også elevene å takle skuffelse, og til å akseptere at det finnes forskjeller. Man kan ikke alltid være best men det er noe å strebe etter. Elevene får et mer realistisk bilde av virkeligheten. Det er ikke gøy for verken foreldre eller elever å stadig få høre hvor bra alt er når en selv ikke føler det sånn ! Positiv tilbakemelding er viktig men ikke for enhver pris.

Jeg tror at hvis det innføres karakterer fra første klasse, så vil vi få elever som blir skoleflinke, konkurransedyktige og målbevisste. Vi, som voksne, har lett for å tenke at barna blir unødvendig stresset av karakterpresset i skolen. Jeg tror ikke det. Hvis barna lærer å forholde seg til dette fra første stund, vil det være like naturlig for dem som vurdering er i dag. Vi vet jo at små barn er ivrige og lærer fort. De liker konkurranse og få belønning for strevet.


Faisal Aligas
Oppvekststyret, Kristiansand Høyre

Kan vi lære noe av USA?

Integrering

Kristin Clemet hadde en interessant artikkel om integrasjon av somaliske innvandrere i USA og Skandinavia, på baksiden av Morgenbladet 12. oktober. Hun stiller også spørsmål ved den nordiske velferdsmodellen. Jeg skal reflektere litt over forskjellene i integrasjon. «Modellen» lar jeg ligge, men nevner bare at det er svært få samfunn, USA inkludert, med mindre andel av befolkningen stående utenfor arbeidsmarkedet enn det Norge har. Datagrunnlaget er ikke robust nok til å rokke ved den nordiske modellen, men viser at vi nok kan lære noe fra USA. Les mer i Morgenbladet

Norden som sovepille 12.okt.2007

Den nordiske modellen er i skuddet for tiden. I begeistringens rus er det lett å glemme at medaljen også har en bakside. Noen som sjelden blir nevnt, er de nesten 800.000 menneskene i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet i Norge.

Mange av dem vil og kan arbeide, og det er mangel på arbeidskraft. Likevel er det ikke plass til dem. Kan det ha noe med den nordiske modellen å gjøre?

Den svenske økonomihistorikeren Benny Carlsson satte seg fore å undersøke det. Eller mer presist: Han ønsket å finne ut hvordan det kunne ha seg at somaliske flyktninger i Sverige er så dårlig integrert, mens somaliske flyktninger i USA greier seg meget godt. Les mer i Civita

Somaliske barn og ungdom

I november i fjor begynte organisasjonen Somalisk Barne – og Ungdomsarbeid (SBU) å jobbe internt for å bedre barne - og ungdomsmiljøet i Kristiansand. Høyre vil vise sin støtte til dette arbeidet og rose ungdommene for initiativet og engasjementet de har vist. Det er viktig å sette fokus på dette arbeidet fordi :

Det har de senere år vært mye negativ omtale av somaliere i Kristiansand og i Norge generelt. Påstandende har vært ungdomskriminalitet, familieproblemer og en generell mangel på integrering. Mange somaliske ungdommer faller tidlig ut av skolesystemet og rekrutteres til belastende miljøer som khat-lokaler osv.

Ved dannelsen av en ny organisasjon betyr det at noe viktig er gjort, men det er langt igjen til alle problemene er løst. Hensikten med organisasjonen var å samle alle somaliske barn og unge under ett tak, og det ble realisert. I tillegg er det å gå nye veier for å hjelpe somalisk ungdom som har falt utenfor, og forebygge at flere gjør det. Tross all negativ omtale, finnes det blant somaliske ungdommer ressurser som tar ansvaret og gjør noe med virkeligheten. Ungdommene selv vil finne ut hvordan de skal forbedre situasjonen sin både internt i miljøet og i forhold til samfunnet rundt.

Ved å ha en organisasjon, styrkes deres selvfølelse og gir positiv motivasjon. Det samler deres krefter og det skaper felles forståelse og identiet. Det er en tilhørighet og det skaper et nettverk.
Det er viktig at organisasjonen etterhvert driver ulike typer aktiviteter som har som mål å styrke deltakelsen til somaliske barn og unge i det norske samfunnet, fremme positive tradisjonelle somaliske verdier, å utvikle selvstendige personer som fungerer godt i et flerrkulturelt samfunn, og å skape dialog mellom ulike generasjoner av somaliere i Kristiansand og i Norge.

Jeg ser fram til en positiv framtid og selvstendige ungdommer som tar riktige valg.

Lykke til SBU

Faisal Aligas

Endelig om somalierne

1. Somalisk ungdom til topps:http://www.nova.no/asset/2558/1/2558_1.pdf


2. Somaliske ungdommer med høy deltakelse -like høy som dem uten innvandrerbakgrunn:http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1511708.ece

Tid og kunnskap

Jeg vil først og fremst opplyse om at jeg er totalt imot kjønnslemlestelse eller det som vi på somalisk kaller”Gudniin”. Det er en tradisjon som har vært lenge praktisert blant oss somaliere, og det har lagt dype spor etter seg både fysisk, psykisk, sosialt og emosjonelt. Dette er en tradisjon som ikke tilhører bare det somaliske folkeslaget men også andre land som noen arabiske, og vest- og østafrikanske og kurdere. Dette er blitt praktisert over mangfoldige århundre tilbake i tid. Mange påstår at det er bare ukultur, fattigslighet, uvitenhet og overtro som er bakgrunnen for disse handlingene. Noen mener at omskjæring kan forebygge livmorhalskreft og at promiskuøsiteten blir nokså lik null.

Alle problemer har sin løsning, men den kommer ikke uten at du ser problemet fra flere sider. Vårt problem er at eldre somaliere uten utdanning som fortsatt har stor innflytelse i det somaliske miljøet ikke vet hva som er galt med omkjæring og at de derfor praktiserer det. En annen side er at endel somaliere synes denne praksis er en del av dere kultur som er viktig å beholde. Sett fra en nordmanns side, og ganske mange somaliere, er omskjæring barnemishandling på det groveste og kan ikke bortforklares eller forstås på noen som helst måte.
Jeg kom nettop tilbake fra Kenya hvor jeg traff mange somaliere som bor i eksil. Det forbauset meg over åpenheten deres rundt omskjæringsproblematikken. Mange har sluttet med praksisien etter at de ble konfrontert med den og fikk bedre opplysning. Det er en stor forandring fra hvordan forholdene var i 1998 da jeg reiste fra Somalia og da omskjæring var tabu.

På grunnlag av dette tror jeg at du, Ole Ragnar Rypestøl ikke trenger å bekymre deg for at dette er noe etniske nordmenn må akseptere for et fargerikt fellesskap. Det må snarere tvert imot kunne kreves av minoriteter at de forholder seg til norsk lov slik som etniske nordmenn krever av hverandre. Min erfaring ifra Afrika i sommer viser at tid og kunnskap kan bidra til en positiv utvikling.

Til slutt kan jeg bekrefte, på din oppfordring, at mange fra mioritetene bestreber seg på å være nyttige og positive borgere. Og dette til tross for Demokratenes forslag om bla dusør for å melde illegale innvandrere ! Vi fra minoritetene må som regel kjempe dobbelt så hardt som etniske nordmenn for å komme like langt.

Jeg synes det er bra at du, Ole Ragnar Rypestøl, er opptatt av å få til et positivt samarbeid på tvers av kultur og religion, men jeg tror det ikke før jeg får se det !!

Faisal Aligas
Kristiansand Høyre

FrP og innvandrere

Typisk FrP å snu en debatt om kommunens målsettinger om sysselsetting til en debatt om islam. Jeg er politiker og holder meg for god til å diskutere religiøse spørsmål med en FrP – politiker.

Kristiansand kommune setter seg mål de ønsker å gjennomføre til det beste for alle byens innbyggere. Som folkevalgte kommunepolitikere har jeg og du, Andersen, et ansvar for å legge forhold til rette slik at målene nås.

Jeg har i mine innlegg foreslått tiltak for å øke sysselsetting i kommunen fordi målet ikke var nådd. Dette gjøres av seriøse politikere.

I stedet for å angripe religion kunne kanskje du, Andersen , og FrP heller komme med forslag til tiltak som dere mener kan hjelpe. Det er jo tydelig at dere ikke liker tanken på inkluderende arbeidsliv !

Høyre er et parti som har stor tro på enkeltmennesket og dets evner til å fungere i samhandling med hverandre. Men i motsetning til FrP så ønsker ikke vi å skape sosialklienter og sette mennesker i arbeidsledighet.

Kristiansand FrPs nestformann Steinar B. Andersen : hva skal kommunen gjøre for å nå målet om sysselsetting ?

Jeg venter i spenning .......

Faisal Aligas
Kristiansand Høyre

FrPs sanne menneskesyn !

I Fædrelandsvennen 6. juni blir jeg beskyldt av FrP politiker Steinar Bergstøl Andersen for å støtte kvoteringer og reguleringer basert på rase eller etnisk opprinnelse i forbindelse med sysselsetting av ikke – vestlige minoriteter. Arbeids – og språkpraksisplasser som jeg og Høyre støtter er ikke det samme som kvotering. En språk – eller arbeisdsprsksisplass er en periode på opptil 3 – 6 mnd hvor en arbeidstaker jobber gratis (for trygd eller stønad) på en arbeidsplass for å vise hva han / hun er god for og for å skaffe seg referanser og en dokumentasjon på hva han / hun virkelig kan. Arbeidsgiver får gratis arbeidskraft i denne perioden og får en mulighet til å se hva arbeidstaker er god for før en evt. ansettelse. Å la en ikke – vestlig arbeidstaker få denne sjansen er ikke på noen måte en kvotering eller favorisering. Det er faktisk ganske ille at vi et flerkulturelt samfunn må ty til slike midler for at arbeidsgiver skal få tro på at arbeidtaker virkelig kan noe !!

Å bli beskyldt for å ta ibruk samme metoder som apartheidregimet i sør – Afrika og Zimbabwe vitner sterkt om Andersens uvitenhet. Når han i tillegg legger skylden på islam som hovedgrunn til mislykket integrering må man jo bare le.
Kan det tenkes at de muslimene Andersen refererer til kommer fra en kultur som undertrykker kvinner ? Kan det tenkes at prosentandel yrkesaktive har en sammenheng med utdanningsnivå ? Kan det tenkes, Andersen, at indere har en mye bedre tilgang til utdanningsmuligheter enn de har i Somalia ? Både pakistanere og somaliere kommer fra muslimske land, så hvordan kan det ha seg, som du sier, at ”44 % av alle pakistanere er i jobb mens bare 27 % av somalierne er det” ? Vi kan ihvertfall ikke skylde på islam ! Somalierne er en av de yngste nasjonen av innvandrere til Norge. De fleste kom etter 1996. I Kristiansand er 60 % av somalierne under 19 år. Ca 7% er over 40 år . Av disse 7 prosentene er 40 % alenemødre. Jeg, som muslim og somalier, og som vet hva jeg snakker om ser ikke de ”klare linjer på at islam er det største hinderet til integrering og sysselsetting”. Det er helt andre ting det dreier seg om. Tenk igjen, Andersen !

At enkelte innvandrere nekter sine koner ut i yrkeslivet er uheldig for integrering. Det er også uheldig at få innvandrere deltar aktivt i samfunnet. Hvem som har skylden for manglende integrering er ikke lett å si. Jeg skylder ikke på kommunen eller noen men mener at det generelt eksisterer for mye av Andersens holdninger til innvandrere. Det sirkulerer mye
fordommer, uvitenhet og religionsfrykt på begge sider. Integrering er en gjensidig prosess hvor både majoriteten og minoriteten må delta aktivt.

Andersen viser oss FrPs sanne menneskesyn.

Faisal Aligas
Kristiansand Høyre

Moske i Kristiansand

Aktivitetssenter: Muslimene i Kristiansand har bedt politikerne om et bedre lokal der de kan holde på med forskjellige aktiviteter. Imamen Akmal Ali har fortalt meg hva de vil gjøre for å fremme integrering og bedre forståelse mellom minoritetene og majoriteten. De vil gjerne ha et sted for bønn, samtale, trosopplæring, ungdomssamlinger, kulturutveksling og samarbeid med andre organisasjoner. Lokalet skal være åpent og tilgjengelig for alle uansett bakgrunn, etnisitet og tro. Partiet Høyre står for at alle har rett til like muligheter for å praktisere sin religion.

Tøft for ikke-vestlige innvandrere

Kristiansand kommune har som mål at det skal være en like stor andel med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn blant medarbeidere i alle deler i kommunen på alle nivå som det er blant innbyggerne i kommunen.

Innbyggere i Kristiansand fra ikke –vestlige land i 2006 var på 8,2%. Komunnen kan skryte på seg at andel årsverk med ikke-vestlig bakgrunn har økt fra 5,1% i 2005 til 5,8% i 2006.

Det utgjør fremdeles en differanse på 2,4% og målet til Kristiansand kommune kan ikke sies å være nådd.

Hvis man i tillegg vet at prosenten som kommunen skryter av er stillinger i den kommunale tolketjenesten ( ca 100 ansatte ) og morsmålslærere ( 35 ansatte), er det kanskje ikke så stor grunn til å snakke høyt om prosenten på 5,8 ??? Hvem andre enn minoritetene kan være tolker og morsmålslærere ?

Utfordringen blir å se på arbeidskraft med ikke-vestlig bakgrunn i konkurranse med etniske nordmenn. Det er på dette feltet man ser om sysselsetting av ikke vestlige minoriteter er vellykket eller ikke, og om man kan snakke om seriøs integrering og like muligheter for alle.

Det er særlig innvandrere fra ikke – vestlige land som er utsatt for ledighetsproblemer. Dette kan skyldes at de oftere blir sysselsatt i midlertidige stillinger, og at de må gå først ved innskrenkninger. Dette tyder på at i dagens moderne og flerkulturelle samfunn, betyr fortsatt innvandrerbakgrunn mye.

At innvandrere taper mot nordmenn på arbeidsmarkedet trenger ikke ligge i fremmedfrykt hos arbeidsgivere, men arbeidsgivere står overfor et informasjonsproblem i forhold til innvandreres faktiske kompetanse

Derfor tror jeg at enkelte etater i kommunen trenger litt hjelp til å bearbeide fordommer og informasjonsproblem mot ikke-vestlig arbeidskraft. Her kan det kanskje være nyttig med språkpraksis eller arbeidspraksis - plasser i en kortere periode hvor ikke – vestlige arbeidstakere kan få sjanse til å vise sin kompetanse og skaffe seg gode referanser.

Nordmenn blir ikke mindre norske når de blir mer internasjonale – de blir bare norske på en annen og ny måte.

Å sysselsette ikke – vestlige minoriteter er en utfordring i Kristiansand kommune. Høyre ønsker å ta denne utfordringen seriøst og vil ha en likestillingskonsulent i kommunen, en konsulent som skal jobbe med at alle, f.eks minoriteter, kvinner, funksjonshemmede osv får sine rettigheter bevart.

Faisal Aligas
Kristiansand Høyre

Integrering

I følge IMDI er integrering gjensidig handling. Det betyr at både majoriteten og minoritetene bør tilpasse seg. Et inkluderende arbeidsliv bør også legge til rette for god integrering av minoritetene. De sitter på mye nyttig kompetanse, men sliter ofte med å komme inn i det norske arbeidsmarkedet bl. a. på grunn av språkproblemer og kulturforskjeller. Arbeidsledigheten blant innvandrere er fortsatt mye høyere enn i resten av befolkningen.

Ved å ønske minoritetene velkommen i arbeidsplasser bidrar de mye positivt og gjør det integreringsprosessen enklere. De lærer norsk og får nyttig arbeidserfaring. Samtidig kan virksomheten dra nytte av solid kompetanse og høy arbeidsmoral. Dessuten majoriteten lærer mya av minoritetenes kultur.