Karakter i skolen

I det norske skolesystemet opplever jeg at det er en sterk tradisjon med å unngå karaktervurdering av elever på barne- og mellomtrinnet. Dette begrunnes ofte med av lærere og foreldre at det er lettere for barn å forholde seg til en skriftlig vurdering enn et tall eller en bokstav. I tillegg mener mange at karakterer er med på å skape tapere og unødvendige bekymringer og konkurranse i en så lav alder.

Som en som betrakter samfunnet utenfra, ser jeg at denne oppfatningen er i tråd med hvordan samfunnet ellers fungerer. Janteloven står sterkt, og det er vanskelig å være flink - særlig hvis man vil og prøver. Enhetstanken, eller ideen om at alle skal få like muligheter står sterkt i skolesystemet som ellers i samfunnet.

Like muligheter og rettigheter for alle er grunnleggende for menneskers utvikling. Men det er viktig å erkjenne at vi også er ulike som mennesker. Selv om man er ulike må man være likeverdige.

Det viser seg at det ikke går spesielt bra med elever i grunnskolen. Det kan være mange grunner til det men vi som voksne må ta dette alvorlig.

Skolene er flinke til å ta være på elever som sliter, men det er like viktig å se de skoleflinke også. Det må være rom for utvikling og motivasjon.

Jeg har selv vokst opp med et skolesystem som hadde karakterer fra første klasse da vi var 6 år. Gjennom konferanser og foreldremøter fikk vi kontinuerlig tilbakemelding på hva som krevdes for en viss karakter. På den måten ble det lett å sette inn ekstra krefter og hjelp hvor det var størst behov. Både på skolen og hjemme. Som elev var det en stor motivasjon. De skolesterke klarte å motivere seg selv ved hjelp av karakterene og læreren kunne bruke tid på de som trengte ekstra hjelp.

Karakterer kan være en positiv faktor for elevenes arbeidsinnsats med skolearbeidet som forsterker en indre motivasjon og stimulerer innsatsen med å nå høyere mål.

Karakterer gir også elever erfaring og de oppmuntres til å sette pris på hva de har gjort og hvordan det er å jobbe hardt og få karakter i forhold til innsatsen. Når det ikke alltid går godt, lærer også elevene å takle skuffelse, og til å akseptere at det finnes forskjeller. Man kan ikke alltid være best men det er noe å strebe etter. Elevene får et mer realistisk bilde av virkeligheten. Det er ikke gøy for verken foreldre eller elever å stadig få høre hvor bra alt er når en selv ikke føler det sånn ! Positiv tilbakemelding er viktig men ikke for enhver pris.

Jeg tror at hvis det innføres karakterer fra første klasse, så vil vi få elever som blir skoleflinke, konkurransedyktige og målbevisste. Vi, som voksne, har lett for å tenke at barna blir unødvendig stresset av karakterpresset i skolen. Jeg tror ikke det. Hvis barna lærer å forholde seg til dette fra første stund, vil det være like naturlig for dem som vurdering er i dag. Vi vet jo at små barn er ivrige og lærer fort. De liker konkurranse og få belønning for strevet.


Faisal Aligas
Oppvekststyret, Kristiansand Høyre