Demonstrasjonen på Eidsvollsplass

Jeg har full forståelse for situasjonen i Palestina og det er sørgelig at det skjer. Hele konflikten er tragisk og enda mer tragisk er det at verdenssamfunnet ikke setter en stopp for dette.

Det som slår meg etter å ha sett demonstrasjonen i Oslo torsdag ettermiddag, er: på hvilken måte vi kan formidle et budskap uten dramatiske hendelser? På hvilken måte kan vi vise avsky uten vold?

Uansett nasjonalitet så finnes det INGEN unnskyldninger for den type oppførsel som ble vist av Palestina-tilhengerne på Eidsvollsplass. Det må være mulig å gjennomføre en demonstrasjon rettet mot noen du ikke støtter uten at det tys til vold.

Vi lever i et land hvor ytringsfrihet i høyeste grad er respektert. Vi minoritetene må også respektere det samme så lenge vi er i dette landet. Det er viktig å gå i fredelige demonstrasjoner eller sympati - fakkeltog uten å kaste stein eller risikere å få en i hodet. Etter å ha "flyktet" til fredelige Norge, begynner noen av oss straks å kaste stein, knuse ruter, angripe politiet og journalistene i stedet for å demonstrere fredelig. Det er neppe noen sympati i å vise støtte til Palestina ved å brenne flagg, kaste flasker og fyrverkeri osv.
Jeg støtter fullt ut andres rett til å ytre seg mot eller for en sak. Jeg forstår godt sinnet rettet mot Siv Jensen og venner av Israel. Jeg synes det er respektløst og trist at mens noen dør i en krig står andre og forsvarer den. Men vi har alle forskjellige syn og meninger. Uten rett til å uttrykke den forsvinner mye av vår frihet.

I Norge blir vi hørt, sett og respektert hvis vi markerer oss fredelig, rolig og seriøst. Det kan også brukes flere kanaler som f.eks media, organisasjoner, venner og nærsamfunnet. Det kan føles passivt og feigt for mange men det viser seg å være det mest effektive. Jeg tror det er en kulturell forståelse det tar tid å lære å bli kjent med for oss som kommer fra andre land. Mange av oss vet dette veldig godt, men vi må aldri slutte å minne oss selv på det.

Faisal Aligas
Leder, Forum Afrika