
Vi ser flammene
krølle arkene med Guds ord, røyken tar ordene med seg videre opp og ut i
lufta…. På denne måten skal man ”kaste” en koran, har jeg lært. En koran skal
ikke slenges rundt og behandles som vanlig søppel – den skal brennes hvis den
er blitt gammel og utslitt eller ikke brukes lenger. Slik behandler man en
koran, som er Guds ord, med respekt. Ordene og dets betydning forsvinner aldri
fordi en muslim lærer Koranen utenat fra tidlig alder. Uansett hva som skjer,
om den brennes eller ødelegges, forsvinner den aldri fra våre hjerter.
Jeg tror ikke SIAN
vet dette, jeg tror ikke de leser og setter seg skikkelig inn i en muslim sine
hverdager, regler, moralske retningslinjer og etiske holdninger. Ved å brenne
en koran behandles den med respekt – takk for at dere gjør det, SIAN. Jeg ville
gjort akkurat det samme selv, som muslim. Og akkurat det er jo både ironisk og
morsomt, synes jeg – at SIAN gjør det enhver muslim ville gjort.
Nå er jeg ikke så
uvitende at jeg ikke forstår at brenning av både bøker, flagg og andre ting kan
være en hatytring i verste form. Det er tanken og hatet bak handlingen som blir
uttrykt i selve brenningen. Ved å brenne en koran prøver SIAN å si at de ønsker
å tilintetgjøre denne religiøse skriften som de mener ødelegger vårt norske
samfunn. Ved å brenne Koranen ønsker de å ydmyke muslimer.
Som muslim blir
jeg ikke provosert av at det brennes en koran – men jeg blir provosert av
hatefulle handlinger mot en stor gruppe mennesker og deres tro. Slike
handlinger og holdninger hindrer dialog og forståelse på tvers av alle
religioner. Det ødelegger arbeid for et sunt samfunn med bredere respekt og
toleranse for hverandre som mennesker. Personlig ønsker jeg heller å samles rundt
et bord enn å stå å skrike til hverandre fra hver sin side. SIAN har valgt en
side som bidrar til splittelse.
Leder, Isha Developmenr Committee
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar